|
Historiske dekorteknikker |
|
|
|
Det er tre sentrale dekorteknikker som kjennetegner Trønderkeramikken: Begitning, sgrafitto og hammerkrok.
Begitning
Begitning er fuktig pipeleire som brukes til å dekorere leiregjenstandene med. Det var vanlig å legge hvit pipeleire (begitning) helt eller delvis på leiregjenstanden. Denne fikk en gulhvit farge under brenning. I den hvite pipeleiren ble det risset mønster, eller border med hammerkrok (sgrafitto og hammerkrok). Videre ble også de tradisjonelle motivene og dekorelementene lagt på med pipeleire. I denne fasen ble det tilsatt oksider i pipeleiren, for å oppå ulike farger. De vanligste fargene var gul, grønn og rød. Grønnfargen ble laget av kobberavfall, den gule fargen fikk man ved å bruke gult antimon – ”spissglans” – som ble solgt på apotekene, og rød og brunt laget pottemakeren ved å blande sin egen leire med pipeleire. Senere finner vi også blå dekor, men den blå fargen var sjelden. Til dette trengte man kobolt, som var kostbar og svært vanskelig å få tak i.
En annen metode som også ble brukt var å male motiv direkte på leirgrunnen med pipeleire. Da ble motivet stående mot den rødbrune bunnen etter brenning.
Hammerkrok
Fra midten av 1700-tallet finner vi brede bånd i pipeleiren, med spetter som viser den brune leira under. Dette mønsteret ble laget med ”hemmerkrok”, eller hammerkrok som vi kaller det i dag. Hammerkroken var en elastisk fjær fra et urverk som ble holdt mot fatet mens dreieskiva roterte. Dermed hoppet fjæra bortover og laget små hakk i eller spetter i den hvite pipeleira.
Følg denne linken for å se Hammerkrok-serviset i nettbutikken vår.
Sgrafitto
På 1800-tallet blir dekoren sgrafitto dominerende. Teknikken kalles også rissing. Gjenstanden dekkes fortsatt med hvit pipeleire, men i pipeleiren risser man ut konturene til mønster. Deretter fylles motivet med farge ved at det legges på et nytt lag pipeleire med metalloksider.
|