 Skillingsskålene dukket opp på 1800-tallet, da det ble vanlig å bruke hvert sitt fat i stedet for et felles matfat. Ordet skillingsskål kommer fra at man ”skilte ut” maten i porsjoner. Skillingsskålene hang gjerne på veggen og var et slags statussymbol. Gjester som kom på besøk skulle få se at her fikk de spise av sin egen skål. Spesielt for skillingsskåler er at de er utstyrt med ører, eller øre og hand som de også ble kalt. Vanligvis ble ørene presset i form med pottemakerens eget mønster, og fungerte som pottemakerens kjennetegn (logo). Ørene var både dekorative og funksjonelle. Det åpne øret (handa) var for å henge opp skålene. Det såkalte spoløret var til å sette en finger under, slik at en kunne løfte skåla på høykant for å få med all maten.
I dag kan du servere både supperetter og desserter i disse skålene – eller rett og slett julegrøten.
Du finner tre små skillingsskåler i museumskolleksjonen. Hver skillingsskål i denne serien har sin egen form, eget mønster på ørene, og særegen dekor avhengig av den opprinnelige håndverkeren. Noen dekorhåndverkere hadde en naturlig, rustikk linjeføring, andre en mer ledig sirlig utførelse. De tre originalene eies av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.
Liten skillingsskål
De brune prikkene på denne vesle skillingskåla fikk størrelse og form fra dekoratørens finger avtrykk. I tillegg er det brukt hammerkrokdekor. Vi tror at originalen stammer fra midten av 1800-tallet, på grunn av dekoren som var vanlig på denne tida.
Skillingsskål fra 1852 og skillingsskål fra 1863
Typisk for trønderkeramikken er kombinasjonen av geometriske motiver med stiliserte planteformer, slik vi ser på begge disse skillingsskålene, som er fra midten av 1800-tallet.
 Følg denne linken for å se museumskolleksjonen i nettbutikken vår.
|
Produkter 
Våre produkter er inspirert av trøndersk håndverk. Her finner du info om historia bak dagens produkter. 
