Karmfat var et felles matfat – grøtbolle - for familien, og vanlig på 1800-tallet. Navnet karmfat kommer av den særpregede kanten, eller karmen, rundt fatet. Karmen var til for å skrape skjea.Karmfatene egner seg godt som store serveringsskåler eller salatboller.
Du finner tre karmfat i vår museumskolleksjon i dag:
Karmfat fra 1851
Originalen til dette stammer fra 1851. Sammensetningen av konsentriske ringer i ulik bredde, farge og dekor på dette karmfatet er typisk for keramikken produsert i Norge på denne tida. Originalen tilhører Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.
Karmfat med druemotiv
Originalen til dette stammer fra midten av 1800-tallet.
Det er trolig laget av pottemaker Jacob Lund i Trondheim, ca 1840. Lunds produksjon kjennetegnes av spenstige drueklaser og en lang rekke riddermotiver. Typisk var også hans bruk av tre til fire brede fargeringer like under karmkanten. Originalen tilhører en privat samling på Røros.
Karmfat med fingerdekor
Originalen til dette stammer fra 1880-tallet. Fatet ble sist brukt på Berntsvollen, ”gammelgården” i Gråbergsetran. Det ble gitt i bryllupsgave til Gertrud Marie (f. Bukkvoll) og Nils Kommandantvoll, i 1882. Fatet kan ha fulgt gården før dette også. Dekorelementer basert på fingeravtrykk finner vi på noen av de aller eldste gjenstander. Prikkene var ofte kombinert med enkel horndekor som i dette eksemplet, noe som gir slike hverdagsgjenstander et nesten naivistisk preg. I dag kan dekoren framstår som både tidløs og moderne. Originalen tilhører er i privat eie på Røros.
Følg denne linken for å se museumskolleksjonen i nettbutikken vår.
|